Det koster penger å starte egen bedrift, spesielt i oppstartfasen. Da har du fortsatt ingen inntekt fra bedriften, og du skal både bygge opp bedriften og samtidig ha penger å leve av. Dersom du har egenkapital, blir det litt lettere, men du kan også søke om støtte til bedriften din.

Søk om støtte

En god forretningsplan er viktig, både for å legge en skikkelig plan, men også for å ha noe å legge fram når du skal søke om støtte. Innovasjon Norge kan gi deg et etablererstipend. Du bør også snakke med hjemkommunen din. Kommunens næringsetat kan gi deg råd og støtte. Dessuten er det mange banker som tilbyr lån til oppstart av en bedrift. Men her er det ekstra viktig å komme med en god plan, for det øker sjansen din til å få et lån. Innovasjon Norge gir i hovedsak støtte til nye og unike ideer. Kommunale næringsfond gir jevnlig ut stipendpenger. Spør kommunen din om de har en slik ordning og om du er kvalifisert for å søke.  NAV gir ingen direkte pengestøtte til å opprette en bedrift, men de kan la deg beholde dagpengene i et halvt år mens du bygger opp bedriften din, samt inntil tre måneder i tiden etter at bedriften er etablert. Det har også blitt populært med spleis eller crowdfunding, og dette kan være en god ide dersom du ikke får støtte andre steder.

Sett deg inn i lover og regler

Det er mye å tenke på når du starter egen bedrift. Du må registrere foretaket og du må ha en rekke forsikringer. Her kan forsikringsselskapene også gi deg gode tips angående hvilke forsikringer som er aktuelle for nettopp din bedrift.

By og land blir ofte satt mot hverandre i debatter og sammenligninger. Ja, det er en del forskjeller på å bo i byen og å bo i distriktene, både på godt og vondt. I byen er alt veldig lett tilgjengelig, og mange bor innen gangavstand fra skole, butikk, jobb, barnehage, fritids- og kulturtilbud. I byen er det også lett å benytte kollektivtransport, og mange klarer seg helt fint uten egen bil. Da er det lett for byboere å snakke varmt om el-biler, el-sparkesykler og bilfritt sentrum. Bor du ute i distriktet, med lang vei til skole, barnehage, jobb og butikk, blir det en helt annen sak. Busstilbud er ofte nesten fraværende, og det er altfor langt og farlig å sykle til jobb og skole. El-biler er heller ingen stor suksess i kulde og snø, og derfor er mange i distriktene rett og slett avhengige av fossilbiler for å komme seg noe sted.

Ulike meninger om natur og landbruk

En annen ting som skiller byfolk og folk i distriktene er de ulike meningene om natur og bruk av naturen. Vindkraftdebatte og ulvedebatten er gode eksempler på dette. Byfolk lovpriser ofte vindkraft, men det er folk i distriktene som må leve med vindmøller i nærområdet. Det er folk i distriktene som ser at naturen de bruker til rekreasjon blir bygd ned og ødelagt, og det kan føles utrettferdig at de må ofte sin nærnatur for at byfolk skal få flere el-biler. Det er også lettere å snakke varmt om ulven når man bor langt borte fra ulvesonene. For dem som har ulv og bjørn luskende rundt husveggen, og ikke tør å slippe barna ut alene, er rovdyrene mindre populære.

Mange bønder reagerer også på hvordan byfolk snakker om landbruk. Det er mange misforståelser og det er dessverre også mange byfolk som oppfører seg dårlig når de er på ferie på landet. De tar ingen hensyn til de som bor i området, og det dukker jevnlig opp historier om turister som plager både bøndene og dyra deres, og tar seg til rette på privat eiendom, stikk i strid med hva allemannsretten sier. Naturligvis finnes det også mange byfolk som oppfører seg fint, men det er nå en gang slik at de som gjør dumme ting skaper et dårlig inntrykk av byfolk. Dette bidrar til å forsterke konfliktene mellom by og land.

Boligpriser og jobbmuligheter

En annen ting som skiller by og land er boligprisene. Det er langt dyrere å bo i en by enn ute i distriktene. Dette veies delvis opp av at det er lettere å finne jobb i byene. Folk som bosetter seg i distriktene må ofte pendle inn til byer eller tettsteder for å jobbe. Årsaken til at mange likevel bosetter seg i distriktene er ofte at de har familie der, eller at de gjerne vil bo på et fredelig sted med mye natur i nærheten. Men mange bygder sliter med å få ungdommer til å bli boende. Stadig flere skoler har blitt lagt ned de siste tiårene, og ungdommene må ofte reise langt for å ta høyere utdanning. Da finner de kanskje jobb et annet sted, og blir der. Selv om de unge ønsker å flytte tilbake, er det ikke sikkert hjemkommunen kan tilby jobb til dem. Mange arbeidsplasser i distriktene har lagt ned, og det blir også stadig vanskeligere å finne jobb innen landbruket, ettersom antall bønder faller veldig raskt. Noen prøver å starte egen bedrift eller jobber fra hjemmekontor deler av tiden slik at de kan bo der de ønsker, samtidig som de jobber med akkurat det de har lyst til.

God dekning betyr mye

Internettet og bredbåndsdekning har likevel klart å utjevne en del forskjeller mellom by og land. I dag er det mulig å jobber over nettet, ta utdanning over nettet, samt få med seg konserter og andre begivenheter direkte over nettet. Det erstatter selvsagt ikke fysiske opplevelser, men gjør det enklere å delta i ting og holde kontakten med andre uansett hvor man bor. Raskt bredbånd gjør at en bedrift ute i distriktene har like god tilgang til verden som bedriftene i store byer har. God mobildekning er selvsagt også viktig for å ha kontakt med venner og familie, samt med kunder, dersom du er næringsdrivende. Dessverre er det ikke alle deler av Norge som har verken god mobildekning eller bredbånd. Mange er heller ikke prioritert til å få det, og de kan føle seg glemt og ignorert av politikerne. Men både by og land kan være gode steder å bo, dersom du har muligheten til å leve det livet du ønsker.